Toyota, maur og søppel

Negative og positive utslipp

 

Toyota kjørte for en stund siden en kampanje med målet om null utslipp. Det ironiske er at de valgte å bruke et tre for å illustrere dette. Et tre produserer utslipp hele tiden. Positive utslipp. Ikke bare slipper treet ut oksygen, men det ønsker å vokse og bli større, og få stadig større utslipp. Utslipp som vi mennesker trenger for å leve.

 

De fleste ser på utslipp som noe negativt, og debatten dreier seg mest om hvordan vi kan redusere utslipp, og bli et nullutslippssamfunn. Når det ultimate målet er å redusere oss til null, vil snakk om befolkningsreduksjon og stadig tøffere begrensninger gi fullstendig mening. Vi veiver pekefingeren mot industrien, og nordmenn må forsøke å kroke seg sammen og gjøre seg så små som overhodet mulig. Det er nok det mange også forbinder med å leve miljøvennlig.

 

I Amazonas finnes det 600 milliarder trær, som alle produserer utslipp. Ingen ønsker så klart å redusere regnskogen. Vi trenger trær. Vi puster inn oksygen og puster ut CO2. Trærne puster inn CO2 og puster ut oksygen. Det blir litt for rart for meg å snakke om null utslipp som et nirvana, når alt liv puster.

 

I forrige bloggpost snakket jeg om en art (familie) som i samlet biomasse, tilsvarer 34 milliarder mennesker. Jeg blir svett i hjernebarken av å tenke på så mange mennesker. Maur blir jeg derimot ikke nervøs av å tenke på, foruten når jeg tenker på den episoden da McGyver må redde seg fra termitter.

 

Poenget er ikke at maura er så forbanna mange, men at de lever med et “fotavtrykk” som alle andre arter er fornøyd med. Forskjellen er at maur redistribuerer alle ressurser, i stedet for å tømme dem. Hjemmene er bygd av resirkulert materiale, og avfall finnes ikke. Alt de produserer er naturlig, trygt og nedbrytbart. Dersom det samlede antallet maur plutselig skulle øke med en milliard, så ville ikke det vært noe stress.

 

“Zero Waste”-livsstil

 

Maurenes levemåte får meg til å tenke på Kristine Ullaland som har en “Zero Waste”-livsstil. Alt restavfallet hun produserte i løpet av et par måneder fikk plass i et lite norgesglass. Klimaforskere og samfunnsøkonomer slår fast at dette tiltaket har svært liten effekt1. Klimagassutslippene vil bare reduseres med 1 %. Med andre ord, det nytter ikke å fjerne konseptet avfall, fordi plastemballasjen rundt frukten du kjøpte kan settes fyr på, og produsere varme til en tilfeldig person i en leilighet tilknytta fjernvarmenettet. Joda, plast vil også materialgjenvinnes, men det er forbrenning og ikke materialgjenvinning som tar unna for stadig nye kjøperekorder. På litt over 10 år har mengden avfall som brennes doblet seg2. Fjernvarmen som drives av å sette fyr på en stadig større mengde søppel, regnes som fornybart.* Dette er helt uavhengig av hva søpla en gang var, og hva og hvordan det igjen ble laget. Eksempelet med plast, kunne vært olje. Biproduktet av forbrenningen – en svært giftig aske, vil trygt deponeres og gravlegges.

 

Reduksjon i klimagassutslipp

 

Ikke akkurat maurenes levemåte, men i vårt samfunn er det tydeligvis bedre, fordi det er klimagassutslippene som styrer skuta. Det er reduksjon i klimagassutslipp som skal føre oss inn i det grønne skiftet. Ja, jeg er enig. Vi må redusere utslippene, men vi kan ikke la det bli en altoverskyggende idé.

 

Det å skape løsninger som springer ut fra et tallfestet mål om å redusere noe dårlig til noe mindre dårlig, vil begrense oss. Da vil brenning av søppel være alle tiders. Du trenger ikke være forsker for å forstå at dersom alle nordmenn plutselig sluttet å produsere søppel ville det ført til STORE positive ringvirkninger.

 

La oss lære av Kristine Ullaland

 

La oss lære litt av maurenes levemåte, og ikke minst av Kristine Ullaland. Kristine startet med en tanke om å fjerne konseptet avfall. Det er for meg ikke en begrensning, men en åpning for tusenvis av nye og bærekraftige løsninger. Starter vi med å definere de verdiene vi ønsker å bygge samfunnet på, vil den eneste begrensningen være kreativitet. Heldigvis har vår kreativitet et uendelig stort potensiale.

 

Vi kan lære oss å leve med et fotavtrykk som alle andre arter er fornøyd med, og da kan vi med god samvittighet puste, leve, elske og ikke minst, godte oss i jula.

 

[mc4wp_form id=”4391″]

 

Kilder:
1: https://www.nrk.no/norge/forskere-advarer-mot-soppelfokus-1.12665831
2: https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/avfkomm/aar/2015-07-07

Innlegget er inspirert av ideer fra boka “The Upcycle”, av McDonough og Braungart.

 

*Jeg er ikke en motstander av fjernvarme, som ikke er en energikilde, men en energibærer, som like gjerne kan baseres på spillvarme fra industri, eller varme fra jorda. Sistnevnte er et særlig godt eksempel på en god løsning.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *