En mer klima- og miljøvennlig garderobe

Hei jeg har blitt invitert til å skrive et innlegg om hva jeg gjør for få en mest mulig miljøvennlig garderobe. Jeg håper at jeg kan inspirere noen av dere lesere til å farge klesforbruket deres noe grønnere.

Jeg er opptatt av å minne folk på at vi kan få forbruket og levesettet vårt mer klima- og miljøvennlig, uten å gjøre store og brå omveltninger. Litt etter litt kan vi endre vanene våre, og etterhvert blir alle de små forskjellene store forandringer.

Til vanlig sprer jeg GrønneHint på sosiale medier og YouTube.

 

Klærne våre koster så mye mer enn penger.

På grunn av de kjipe produksjonsmetodene og alt avfallet fra klesproduksjonen, er plaggene våre en stor klimatrussel. -Og problemet stopper ikke her. Vårt enorme forbruk fører til bruk og kast av klær. Enkelte ganger, rettere sagt: Kjøp og kast, siden vi ikke alltid får bruk for de nye innkjøpene.

Heldigvis donerer vi mye klær til diverse organisasjoner, isteden for å kaste i søpla. Dette er heller ikke nødvendigvis problemfritt. Om du donerer klær du ikke lenger har bruk for til Uff, Kirkens bymisjon, Fretex eller lignende organisasjoner, går ikke alltid dine plagg til personer som kan trenge plagg.

Nei, klærne dine kan blir solgt, og pengene av kles-salget brukes til å hjelpe trengende. Blir de ikke solgt her i landet, selges de til utlandet, og det som ikke blir solgt der igjen, går videre nedover kjeden til det til slutt kastes.

Da har vårt overforbruk fra rike i-land kommet til fattige land hvor søppel, i beste fall, havner på ei dynge i naturen et sted. Dersom vi kun hadde klær av nedbrytbare fibre hadde dette i og for seg ikke vært noe stort problem. Klærne hadde råtnet i naturen ved hjelp av regn, sol og tid og insekter.

Dessverre ender en masse syntetiske tekstiler ute i naturen i disse fattigere delene av verden. Syntetiske fibre er plastikk. De er billige å produsere, de flasser mikroplast i bruk og vask, og de nedbrytes ikke i naturen. De blir bare til mindre og mindre plastbiter.

Alt arbeidet og menneskers helse, som er gått med for å dyrke, spinne, farge, veve, klippe og sy plagg, burde for all del ikke bli glemt i regnskapet. Det har i mange tilfeller kostet blodslit og utnytting av barn, kvinner og menn, som er særdeles mindre privilegerte enn hva vi er.

Forurensing og utarming av ferskvann, hav og natur er også en av klesproduksjonens kostnader. Denne informasjonen burde vi alle ha i tankene når vi føler behov for noe nytt, og når vi handler klær. Dette er informasjon som burde veie tungt når vi gjør våre valg av hvor og hvordan vi legger igjen forbrukerstemmene våre i kroner og øre.

Det finnes flere dokumentarer om du vil lære mer, som Blue River og The True Cost, for å nevne to.

I 2016 skreiv Knut-Erik Helle for fremtiden i våre hender:

“Vi kjøper rundt 70.000 tonn nye klær hvert år her i landet. Kleshandlingen vår er dårlig nytt for både klimaet og miljøet. Hvert plagg fører minst til et klimagassutslipp som tilsvarer mellom 1 og 17 kg med karbondioksid. Sammenlignet med 1995 har prisen på klærne falt med 63 prosent og vi kaster 79 prosent mer klær årlig. I tillegg til klimafotavtrykket fører klærne våre til store utslipp av miljøgiftige kjemikalier og krever enorme mengder vann der de ofte har minst fra før.”

 

Et stort forbruk av klær er ikke miljøvennlig, uansett. Den gode nyheten er at vi ikke trenger et stort forbruk av klær for å gå i fine og stilfulleantrekk! Det er manges erfaring at det faktisk er lettere å alltid føle seg fin og vel med en liten, og bra satt sammen garderobe!

 

Hvordan kan vi nærme oss et mer miljøvennlig klesskap?

-Velg slow fashion isteden for fast fashion!

 

Jeg har brukt en god del tid på å bli bevisst på hva jeg faktisk liker å ha på meg, og hva jeg føler meg vel i.

For det er ikke nødvendigvis hva du synes ser bra ut på andre, eller klær fra din yndlings epoke, om det er 30-, 50- eller 90-tallet, som du føler deg best i selv. Nope.

Ta deg tid til å finne dine egne preferanser. Vær ærlig med deg selv og ikke la deg friste av fortløpende trender.

 

I min prossess fant jeg fram tre til fem antrekk i min egen garderobe som jeg følte meg fin i. Disse antrekkene tok jeg bilder av og satte ord på hvorfor, og hva, jeg likte. Det kunne være spesifikke farger, snitt, tekstiler etc. Plagg jeg eide men aldri brukte tok jeg også notat av. Hvorfor brukte jeg dem ikke?

Med utgangspunkt i denne informasjonen bestemte jeg meg for framtidige retningslinjer for min egen garderobe og kleshandel. Jeg bestemte meg for hva jeg skulle prioritere, og hva jeg ikke skulle kjøpe igjen.

Uansett hvilke farger du foretrekker, rødt, blått, sort eller neon. Velg en fargepalett for klesskapet ditt. -And stick to it! Det er lettere å kle seg om alle fargene i garderoben passer sammen. Selv om jeg liker rødt har jeg bestemt meg for å droppe det framover. Med dette forenkler jeg garderoben, og også klesvasken. For det kommer vi ikke unna. Får vi ikke vaska plagg fordi de ikke passer vår rutine, blir de bare liggende nederst i skittentøyskurven.

Klesvaskrutinen din kan også forlenge livet på garderoben, som da igjen gjør den mer miljøvennlig. Vask, rens og tørk etter anbefalingen for hvert plagg.

#Sjekklappen! Sjekk den lappen som som forteller om hva plagget er laget av og hvordan du best kan ta vare på det. Det er sikreste måten å ta vare på garderoben så den holder lengst mulig.

Jeg lufter isteden for å alltid vaske og sparer tekstilene på denne måten. Fjerner du flekker så fort du ser dem, og vasker ellers klærne så skånsomt som mulig, holder de fasong og eventuell stretch lenger. Vask og varme sliter nemlig på klærne våre. Tørk i trommel minst mulig.

Bli glad i dine egne klær. Bli godt kjent med alt du eier, og ikke la plagg bli liggende om du aldri bruker dem. Det er fort gjort å ha en så stor mengde klær at man mister litt oversikten. Det er helt greit, og helt forståelig!

Ta deg da litt tid til å prøve ut og bli kjent med alle plaggene dine igjen. “Shop your own closet” er et uttrykk som oppmuntrer til å sjekke først hva du har i eget skap, før du løper ut og handler nytt. Kanskje du allerede har noe som ikke er helt hva du først så for deg, men som kan brukes likevel?

Om du påtar deg et shoppestopp som skal gjelde alle klær i et år, LOVER jeg deg at du blir litt ekstra kreativ, og godt kjent med det du allerede eier!

Forminsking av garderoben

Jeg har brukt lang tid på å forminske klessamlinga mi. Jeg vil unngå å kvitte meg med noe som jeg senere vil trenge. Jeg vil bruke mest mulig av det jeg allerede har kjøpt – og kjøpe minst mulig nytt. -Også tar jeg meg god tid i prosessen.

Redesign og reparasjoner er også viktig innen slow fashion. Har du ikke mulighet til å gjøre det selv kan kanskje noen du kjenner hjelpe deg med det? Eller den lokale skredderen?

Sko kan såles om og sømmer kan forsterkes av en skomaker. Vasker, impregnerer og smører vi skoa våre, vil de holde seg fine og vare lenger.

 

Det er INGEN tvil. De mest klima- og miljøvennlige klærne du kan bruke – er de du allerede eier.

Men ett nytt innslag nå og da kan være en fantastisk bonus. La da skapet ditt avgjøre hva du tar med deg hjem, og ikke hva du tilfeldigvis finner i butikken, eller på salg. Eller ser på reklamen. Unngå spontane innkjøp! Ha en ønskeliste for klær du har lyst på. Spesifikke ønsker med tanke på tekstiler, farge, snitt osv. Kun det beste er godt for din stil og din garderobe!

Prioriter å eie plagg som ikke er veldig trendprega, da blir garderoben din like brukelig år etter år. Bruk tilbehør til å prøve ut trender og trendfarger, om det dukker opp noe du virkelig liker.

Kan du ikke se for deg at du kommer til å bruke et hverdagsplagg minst hundre ganger, spør deg selv om det er verd å eie det. Ikke bare summen som er skrevet på prislappen, men den totale etiske og klimatiske kostnaden.

Og spør deg selv angående antrekk til finere anledninger om du kommer til å bruke de mindre enn tjue ganger? Finklær til spesielle anledninger kan leies isteden for å eies. Eller kanskje kan du låne av noen? -Om man da ikke er så heldig å ha arvet eller fått en bunad! Bruk da den! I alle staselige anledninger! -Så ofte som mulig!

For husk: Det er aldri en skam å gjenta samme antrekk!

 

Bruktbutikkene flyter over av klær, og det er ikke bare rare gamle klær vi snakker om her. Det er blant annet helt nye plagg, og klær som nesten ikke har vært brukt. Noen har butikkenes merkelapper fremdeles på og kommer praktisk talt rett fra ei butikkhylle. I alle slags farger, størrelser og fasonger.

Dersom du handler brukt, om det er på finn, tise, nettbutikken til Fretex, eller er du innom en lokal bruktbutikk der du bor, er karbonavtrykket på disse klærne lik null. Men bruk det, og kvitt deg med det igjen på den beste måten. Du som handler brukt sørger for at noe noen andre ikke vil ha, fortsatt blir brukt.

 

Det er ikke så lett å finne alle slags klær brukt, og da må vi kjøpe nytt. Dersom vi da koster på oss å kjøpe plagg i bedre kvalitet fra selskaper som velger etisk og bærekraftig produksjon, har vi gjort et stort hopp den riktige veien i karbonavtrykket vårt. Men bare dersom plagget var et du virkelig trengte, og absolutt kommer til å bruke -veldig mange ganger. Helt til det bare er filler igjen av det. Og når det bare er filler igjen av plagget, -ja da kan du bruke det som ei fille!

Velger du disse plaggene som er av bedre materialer og sydd med mer omhu, er det store sjanser for at de ser pene ut og holder lenger. I det lange løp trenger det slettes ikke bli dyrere for lommeboka. På denne måten, og ved å ta et skritt bort fra fast fashion-kjedenes dårlige kvalitet og uetiske produksjon gir du din forbrukerstemme, du bruker din forbrukermakt, til å støtte mer miljøvennlig og etisk handel.

Velg kvalitet framfor kvantitet. Har du også opplevd at ei t-skjorte etter ei vask har vridd seg? -Så den ene sømmen går fra høyre armhule til navelen, og den andre går fra venstre armhule til midt på ryggen? Typisk! Dette vil jeg si er ett tegn på dårlig kvalitet. Og om du begynner å legge merke til det, vil slike tegn bli klarere og klarere for deg.

Både når jeg kjøper brukt og nytt sjekker jeg lappen før jeg tar en avgjørelse.

Jeg velger klær av naturfiber og kunstfiber som blir brutt ned om det skulle havne i naturen. Spesielt når det gjelder klær som må vaskes ofte. Jeg unngår så godt jeg kan plagg av syntetiske materialer. Vi trenger alle her oppe i nord yttertøy, som er laget av vanntette plastikktekstiler. Nylonstrømper og lignende er også flott å ha! Men jeg forsøker å minimere syntetiske fibre i plagg som må vaskes ofte.

Syntetiske tekstiler laget av produkter fra oljebransjen finnes nå OVERALT, i alle typer plagg og tekstiler. Treningstøy og tightser som stadig trenger vask. Fleecejakker, lodne gensere og alle andre slags kosetøy, puter og pledd. Også Friluftstøy og såkalt superundertøy er fult av polyester, akryl og elastan. Sjekk lappen så kan du unngå disse fibrene så godt det går.

Syntetiske tekstiler er ikke nødvendig, det er ikke et tegn på kvalitet, og det er ikke miljøvennlig.

Eksempler på:

-Naturfiber: Ull (fra dyr) og silke (fra insekter), bomull, lin og hemp (fra planter) -nedbrytbart.

-Kunstfiber av cellulose: Viskose, modal, tencell, lyocell, rayon (fra planter) -nedbrytbart.

-Kunstfiber av syntetiske stoffer: Akryl, polyester, nylon og elastan/lycra/spandex (fra petroleum) -plast, ikke nedbrytbart.

 

Jeg håper noe av dette kan inspirere deg til å sakte men sikkert jobbe for et mer miljøvennlig klesforbruk.

Jeg er selv mye mer fornøyd med min egen garderobe etter å ha gjort disse valgene. Slower fashion og slower living har forbedret min livskvalitet. Jeg har funnet min egen stil og for meg snakker vi også oppnådd kinderegg-effekt!

-Det er bedre for miljøet og klimaet.

-Det er mer etisk og rettferdig for arbeidere rundt om i verden.

-Og det er bedre for min egen sinnsro, energi og lykke.

Altså TRE ting på en gang.

________

«Vil du også bidra med gjesteblogginnlegg? Vi i Grønt Skift har åpnet opp for gjestebloggere. For å få din tekst vurdert må det være en egen unik tekst skrevet til vår blogg, vi publiserer ikke tekster som er publisert andre steder på forhånd. (Men vi kan ta utdrag hvis du har en god tekst som allerede er publisert) Teksten må også være relevant for det vi driver med eller det som står i vår ånd (bærekraftige klær, mote, styling, gjenbruk og miljø).

Etter at teksten blir godkjent publiserer vi den på vår blogg og fronter den i våre sosiale medier. Vi tar forbehold om at vi kan endre på teksten og redigere den etter behov og avtale med deg.

Send ditt forslag til [email protected] så snakkes vi nærmere»