Enestående tilbakemeldinger på Trustpilot
Har du hørt om Aralsjøen?
Verdens fjerde største innsjø, som ligger på grensen mellom Kasakhstan og Usbekistan. Hvis Mjøsa er ei ert, så er Aralsjøen en medisinball.
Eller. Aralsjøen var fjerde størst, i 1960. I dag ser den omtrent slik ut:
Aralsjøen har krympet til omlag 5 % av sin opprinnelige størrelse. Hovedgrunnen til endringen er bomullsplantasjer, og deres enorme vanningsanlegg. Bomull er nemlig en svært tørst plante. For å produsere en t-skjorte laget av bomull, kreves det 15 fulle badekar med vann. Vann hentet fra elvene som en gang rant ut i Aralsjøen. Dette har ført til total kollaps av fiskebestanden. Etter at vannet trakk seg tilbake, har det blitt liggende igjen en ørken av giftig støv, fra tiår med kunstgjødsling og sprøyting av bomullsåkrene. Dette gjør at befolkningen rundt Aralsjøen sliter med høy spedbarnsdødlighet, kreft og andre dødlige sykdommer.
Èn t-skjorte = ett melkeglass med svært giftige kjemikalier
For å produsere én t-skjorte i konvensjonell bomull trengs det ett melkeglass med svært giftige kjemikalier. Fattige bønder blir syke av å sprøyte åkrene sine med dette. Det gjør at mange ikke lenger klarer å forsørge familiene sine. Tusenvis velger å ende sitt eget liv hvert eneste år, og inntak av giften som brukes på åkrene er blant de største kildene til selvmord1,2.
Dette var det som møtte meg da jeg selv forsøkte å finne en miljøvennlig t-skjorte, produsert under rettferdige forhold. Jeg ville ha noe mer enn bare second hand-klær. Av etiske og miljøvennlige merker fant jeg ikke noe jeg likte – batikk og lange kjortler har aldri vært min greie. Jeg ville bare ha vanlige klær. Etter timer med leting i fysiske butikker ga jeg opp, ”Fuck it, nå orker jeg ikke mer”, tenkte jeg. Det gjorde meg frustrert og forbanna.
Aralsjøen og bomull på kveldstid
Engasjementet jeg hadde med meg inn i min første jobb etter studiet, dabbet fort av. Jeg følte meg som en skygge av meg selv. Jeg hadde lyst til å jobbe for noe jeg virkelig trodde på, og følte jeg hadde så mye mer å gi. Mitt engasjement flyttet seg fra å knuse tall på kontoret på dagtid, til Aralsjøen og bomull på kveldstid. Jeg bytta etter hvert jobb og gikk over i offentlig sektor. Jobben var spennende, men mye byråkrati og lange møter gjorde meg utålmodig. Jeg sa til sjefen at jeg var syk, og tok ut egenmelding. Men jeg løy. Jeg var ikke syk, bare sliten og lei. Mitt ønske var å få til ting, men jeg ble hele tiden møtt med kommentarer som ”Åja, du er en sånn idealist. Bare vent til du har jobbet her en stund, så går det nok over”.
Jeg var selvfølgelig glad for å ha en god jobb og tak over hodet. Jeg følte meg beskytta, som en ridder i rustning. Problemet var bare at jeg forsøkte å springe med rustning på, og nå var jeg drevet i knestående. Aller helst ville jeg bare komme meg ut. Ut å løpe, som da jeg var guttunge på Ringerike. Da gresset på åkrene rakk meg opp til skuldrene, og hver åker var en uoppdaga jungel. Hvor ble det av den følelsen? Følelsen av det ukjente og gleden av å oppdage?
Miljøvennlige og etiske hverdagsklær
Utfordringene i tekstilindustrien var en kjempestor jungel som trigga meg. Jeg visste ikke hvor jeg skulle begynne. Jeg hadde virkelig ikke peiling. Men det var det som gjorde det spennende. Samtidig som det var mitt prosjekt, og jeg ville gjøre noe med det. Jeg sa opp jobben, leide ut leiligheten i Oslo, og flytta tilbake til gården jeg vokste opp på.
Siden den gang har jeg aldri sett meg tilbake. Nå driver jeg Grønt Skift, og vi jobber med å gjøre miljøvennlige og etiske hverdagsklær lett tilgjengelig for bevisste forbrukere.
På GrøntSkift.no er vi stolte av å kunne tilby:
- Prisvinnende økologiske hverdagsklær, laget under rettferdige forhold.
- Alt sertifisert av bransjens strengeste standarder på etikk og miljø.
- Gode plagg i økologisk bomull, dyrket med 95 % regnvann, og laget på fornybar energi.
Vi utvider stadig vareutvalget i nettbutikken. Opplaget per størrelse er derimot veldig begrenset. Derfor gis nyheter om nye varer bare til de som står på mail-lista. Sign up hvis du vil delta. Da slipper vi også å bruke unødvendig penger på å pushe reklame.
Kilder:
1: Bomullens pris, framtiden i våre hender.
2: Int. J. Epidemiol. (2003) 32 (6): 902-909.
Illustrasjon av badekar; Mari-Helene Hvalbye