Black Friday, morsmelk og sju generasjoner

Miljøgifter overføres fra generasjon til generasjon

 

Det er hele tiden noe nytt. Jeg ser stadig hvordan nye og fancy produkter lanseres, og ofte tenker jeg “Ohh…hva blir det neste?”. Men hva blir det neste for de produktene som allerede eksisterer? Den greia som virka så utrolig kul – hva inneholder den egentlig, og hvordan skal de giftige kjemikaliene separeres fra produktet når det kastes? Skal alt bare brennes, og avgi farlige gasser? Og, hva skjer med den giftige asken? Skal den graves ned på en øy?

 

Kanskje jeg ikke behøver å være nervøs. De er jo profesjonelle, de som håndterer dette. Men allikevel er jeg litt i tvil. For hvorfor kan det egentlig finnes miljøgifter i en isbjørn, som lever så langt unna folk? Og hvordan har 2500 kjemikalier havna i morsmelka?2 Det sies at det ikke er farlige mengder, men er det greit? En ny EU-studie viste nylig at norske barn, sammenligna med andre, europeiske barn, har mest PCB i kroppen1 . PCB – et stoff som ble forbudt for 30 år siden. Oppkonsentrerte miljøgifter overføres fra generasjon til generasjon. Hvordan kan vi egentlig vite hva de fremtidige effektene vil være?

 

Ingen kan se inn i fremtiden

 

Hvordan kan forskning for eksempel slå fast at økologisk jordbruk ikke betyr så mye, når ingen kan se inn i fremtiden? 10-20-30 år er jo ikke spesielt lenge. Hva med de neste sju generasjoner? Jeg leser at forskere slår alarm om tarm og mageproblemer som en årsak av antibiotikabehandling. Hva sa forskning om mulige skadevirkninger for 50 år siden? Den sa antageligvis ingenting, fordi det ikke ble sett på som et problem da. Ingen symptomer, ingen problemer. Nada. Antibiotika var redningen. PCB ble i sin tid også sett på som en redning, og et mer miljøvennlig alternativ til et langt farligere stoff.

 

Ja, jeg veit. Det er latterlig å sammenligne antibiotika med PCB, og jeg er selvfølgelig sjeleglad for at antibiotika har redda livet mitt et par ganger.

 

Og selvfølgelig tar jeg også forskning seriøst. Jeg leser det hele tiden, og synes det er helt toppers. Det å systematisere nysgjerrigheten vår, er noe av det smarteste vi noen gang har gjort. Men vi må allikevel anerkjenne at forskning er en uendelig metodisk leting med midlertidige og usikre resultater. Det finnes ikke noen garantier for noe som helst i fremtiden eller garantier for at noe mer sannsynlig vil hende enn noe annet. Konsensus er i hvert fall aldri en garanti for sannhet. Oida, Trump vant! Det var jo ikke det statistikk-ekspertene forutså.

 

Ok, så alt er usikkert, og vi lever i en miljøgiftig hverdag. Perfekt.

 

Hva har det med Black Friday å gjøre?

 

Jeg er glad du spurte.

 

Når ble egentlig noe som er mindre dårlig, bra?

 

Det er viktig å redusere forbruket vårt, men det å redusere er ikke nok. Faktisk vil jeg hevde at reduksjon av noe dårlig, ikke er bra. For når ble egentlig noe som er mindre dårlig, bra? Det blir litt som å sette seg et nyttårsforsett, og si “innen 2017 skal jeg bli 40 % mindre idiot enn jeg er nå”.

 

Skal vi få til virkelig store og positive endringer, må vi sette oss bedre og mer inspirerende mål. Og skal vi klare det må vi starte med verdier. For å ta gode avgjørelser, trenger vi verdier og de følelsene verdier er basert på, like mye som vi trenger en god dose fornuft og kritisk sans.

 

Et samfunn bygget på den største respekt, beundring og ydmykhet

 

Verdier tåler tidens tann, og kan være like aktuelle sju generasjoner frem i tid. Starter vi med verdier som vi ønsker å bygge på, kan vi ende opp med noen skikkelig gode mål, som ikke bare handler om litt mindre utslipp, og litt mindre miljøgifter. Hva med å bygge et samfunn på den største respekt, beundring og ydmykhet for alt levende, i alle generasjoner? Da ender vi fort opp med produkter uten stoffer som ikke naturlig finnes i morsmelk, og som kan resirkuleres gang på gang, helt til alle næringsstoffer er tilbake i sine naturlige kretsløp. Det høres ut som en fjern hippie-drøm. Det er det ikke. Det foregår allerede, og er i ferd med å skje på en stadig større skala. Det er en utvikling som vi i Grønt Skift gjerne vil bidra til.

 

Skriv deg opp på epost-lista under, for å motta varsel om vårt neste blogginnlegg. Da vil vi fortelle deg om en artsfrende som lever i total harmoni med naturen, selv om de i mengde tilsvarer 34 milliarder mennesker.

 

 

Kilder:
1: https://www.naturpress.no/2016/11/01/eu-studie-i-seks-land-norske-barn-hadde-mest-pcb-i-kroppen/.
2: Lacey, Peter (sitert Michael Braungart). Waste to Wealth – The Circular Economy Advantage (2015), side 36.

Innlegget er inspirert av ideer fra boka “The Upcycle”, av McDonough og Braungart.

 

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *